Ofte stilte spørsmål

1. Må jeg være veganer for å kunne bo i Snekkergrenda?

Nei, du trenger ikke å være veganer. Du velger selv hva du spiser i ditt eget hjem, men all mat som tilberedes i felleshuset og på fellesarealene skal være plantebasert. Vi har også bestemt at man ikke kan holde husdyr som brukes til avl eller produksjon av animalske produkter.

2. Er det å bo i bofellesskap bare for de mest sosiale og ekstroverte?

Mange ulike mennesketyper bor i bofellesskap, både introverte og ekstroverte, og det prioriteres høyt å balansere fellesskap og privatliv. Du har privatliv i din egen bolig, og velger selv når og hvor ofte du oppsøker fellesarealene.

Faktisk kan det se ut til at det er en større andel introverte i bofellesskap enn ekstroverte. Noe av grunnen er antakelig at et bofellesskap er en trygg sosial arena der man blir kjent med de andre beboerne gjennom felles måltider og aktiviteter, og dermed får et mer avslappet forhold til naboene enn i et vanlig boligområde. (Les mer: Cohousing is a paradise for introverts)

3. Å bo i bofellesskap virker fint, men jeg lurer på om det kan bli for eksperimentelt og uvant å leve på en slik måte. Hvordan kan jeg vite at det vil fungere?

Norge ligger langt etter når det gjelder bygging av bofellesskap, og at det er så lite vanlig hos oss gjør at det er lett å oppfatte det som eksperimentelt. Men på mange måter er det å bo i bofellesskap kanskje å bevege seg mot en mer naturlig måte å bo på, nærmere det vi er tilpasset til gjennom evolusjonen, å leve i små stammesamfunn med sterke sosiale bånd.

Man kan egentlig stille spørsmålet om det heller er den moderne måten å leve på, i uavhengige og isolerte hus og leiligheter, som er det eksperimentelle, og noe som antakelig kan være med på å forklare den store forekomsten av ensomhet og depresjon. Fellesskap er noe som mange savner, av god grunn.

I våre naboland Danmark og Sverige, er bofellesskapsløsninger mye mer vanlig, og det finnes masse erfaring internasjonalt som viser at bofellesskap fungerer og bidrar til et rikere liv for mange. Sintef, Norges største uavhengige forskningsinstitutt, sier at dette er noe vi burde satse mer på i framtiden.

Kollektive boformer er også i tråd med FNs mål om sosial bærekraft, fordi slike tiltak kan støtte etablering at sosiale nettverk og bidra til at mennesker viser større omtanke for hverandre. Arkitekter har også lenge snakket om dette. Nå begynner det å skje ting også i Norge og flere bofellesskap og lignende prosjekter planlegges rundt omkring i landet.

Med kunnskapen og den internasjonale erfaringen vi har kan vi lage bomiljøer som nettopp fungerer bedre! Vi håper at Snekkergrenda kan bidra med å få bofellesskapsbølgen igang også i Norge! 

4. Hva om jeg ikke kommer overens med de andre beboerne i bofellesskapet?

Ved å bli medlem i beboerforeningen kan du treffe de andre beboerne før du tar beslutningen om å kjøpe bolig. Om du ønsker å bli medlem får du først et gratis prøvemedlemskap på tre måneder. Slik kan du få en trygghet på de andre i gruppa og kjenne på om det føles riktig for deg/dere å bli med for fullt. 

5. Hvor ofte blir det fellesmiddager?

Det vet vi ikke enda. Det er vanlig med fellesmiddager i bofellesskap noen dager i uka. Det opp til hver enkelt hvor ofte man vil benytte seg av tilbudet. Fellesmiddager er uansett viktig for at beboerne skal bli kjent og for et velfungerende fellesskap. Tanken med fellesmåltider er også at man kan spare litt tid i hverdagen.

6. Kreves det mye tid og arbeid fra beboerne å drive et bofellesskap? Vi føler allerede på tidsklemma.

Tanken i et bofelleskap er at man ved å dele på oppgaver kan få mer overskudd og pusterom. For eksempel kan man dele på barnepass og større barn kan i større grad klare seg selv når de har lekekamerater i et trygt bomiljø. Ved å for eksempel delta på fellesmiddager slipper man å tilberede mat hver dag.

7. Hvordan er beboerforeningen organisert?

Beboerforeningen er registrert i Brønnøysundregisteret som en frivillig forening med org. nr. 920564747. Foreningens navn er Grønt nabofellesskap, og vi har et styre som velges av medlemmene. Som fullt medlem har man stemmerett og kan velges til verv.

8. Hvordan blir prosjektet finansiert?

Vi ser for oss å kjøpe tomten og utvikle boligene gjennom et felleslån, pluss egenkapital. Det forventes at de framtidige beboere har økonomi til å ta opp boliglån pluss egenkapital som man vanligvis ville hatt ved boligkjøp.

De foreløpige prisestimatene som står i prospektet inkluderer både tomt og byggeprosess. Dette blir likevel noe annerledes enn et vanlig boligkjøp der man kjøper en ferdig bolig.

Man kan sammenligne prosessen med å kjøpe tomt og bygge bolig selv. Forskjellen er at vi kjøper tomt og bygger boligene i fellesskap. Egenkapital-andelen kommer sannsynligvis til å ligge rundt 20-25%, som da må komme fra beboerne. Dette er noe høyere enn ved vanlig boligkjøp (som er på 15%). Hvis egenkapitalen er bundet i nåværende bolig kan dette antakelig ordnes gjennom et lån med pant i boligen.

Man må også regne med at en del av kostnadene skal betales før byggeprosessen. Dette medfører noe høyere månedlige kostnader i en periode ettersom man da gjerne også betaler for en annen bolig som man bor i.

9. Kan jeg selge boligen min videre om jeg vil flytte fra Snekkergrenda en gang i framtiden?

Ja, vi legger opp til at boligene kan selges på et åpent marked. Boliger i bofellesskap regnes i utgangspunktet som ettertraktet og vi forventer at prisene vil stige betraktelig etter hvert, på grunn av nærhet til togstasjon og kort pendlervei til Oslo.

10. Hva går medlemskontingent, investeringsbeløp og andre innbetalinger fra medlemmene til?

Alle innbetalinger fra medlemmene går inn i det totale budsjettet som dekker våre løpende utgifter til for eksempel arkitekter, arrangementer, nettside m.m.

11. Hva slags eierskapsform vil Snekkergrenda bli organisert under, andelslag (borettslag) eller boligsameie?

Dette er ikke endelig bestemt, men ut fra diskusjonene vi har hatt så langt så virker det som at borettslag-modellen er det som vil passe best.

12. Jeg vil helst vente på hvordan prosjektet utvikler seg. Kan jeg kjøpe meg inn senere?

Vil du sikre deg en bolig, bør du bli med så raskt som mulig. Det er ikke garantert at det blir en ledig bolig om du vil flytte inn senere, i så fall kanskje bare når andre flytter ut.

Utviklingsprosessen er også spennende i seg selv, du knytter bånd med dine fremtidige naboer allerede før innflytting, og dine ønsker, behov kan spille en rolle for hvordan ditt eget hus og hele bomiljøet blir.

For at Snekkergrenda skal bli realisert er vi også helt avhengige av at folk tør å bli med tidlig. Ved andre nybyggprosjekter er det vanlig å kjøpe en ferdig bolig uten at du er involvert i prosjektet. Slik blir det ikke her.

Snekkergrenda er et beboerdrevet boligprosjekt, det vil si at beboerne er en essensiell del av utviklingsprosessen. Du blir med i en spennende prosess sammen med arkitekten og de andre beboerne og bidrar til det endelige resultatet.

Til slutt får du en ganske rimelig bolig (veldig rimelig i forhold til Oslo-priser). Vi er ikke en kommersiell prosjektutvikler som tjener på boligsalg og kan derfor unngå unødige pristillegg.

Dette betyr også at vi ikke har mye startkapital, som kommersielle aktører. Vi har ikke mulighet til å investere i å bygge boliger som skal selges til andre senere, men er avhengige av å få med oss nok beboere tidlig i prosessen som kan være med på å finansiere sine egne boliger. 

13. Hvor sikkert er det å bli medlem og investere i Snekkergrenda? Er det noen risiko?

Snekkergrenda er et innovativt boligprosjekt som utfordrer mange vanlige oppfatninger og strukturer. Det finnes få lignende prosjekter i Norge.

Det er ikke helt uten økonomisk risiko å bli medlem og investere, men vi forsøker å gjøre den så liten som mulig og foreløpig er investeringsbeløpet for å kunne reservere en bolig forholdsvis lavt (20 000 kr). Mye ligger også til rette for den videre utviklingen:

• Vi har en opsjonsavtale om kjøp av tomt fra Indre Østfold kommune.
• Vi har en sterk kjerne av folk som allerede har investert i prosjektet
• Vi har et anerkjent arkitektkontor med på laget, Fragment.
• Vi har inngått avtale med en lokal eiendomsutvikler (Tomter Eiendomsselskap AS) om utvikling av deler av tomten, som gjør at vi reduserer våre kostnader, samt at det bidrar med bransjeerfaring og lokalkunnskap.

Alle disse tingene er gull verdt! Dersom alt går etter planen vil Snekkergrenda bli realisert! Det prosjektet står og faller på er om mange nok er interessert i å bo på denne måten. Det tror vi!

Norge ligger langt bak andre land i å utvikle mer fellesskapsbaserte boformer. Det er det vi tilbyr! Vi må ha beboere til å fylle 20 av de 28 boligene og er allerede på god vei.

Jo flere som reserverer boliger, jo sikrere blir det for andre å gjøre det samme. Vi forventer derfor at farten i rekruttering av beboere vil øke – plutselig kan alle hus være reservert!

Helt uten risiko er det ikke, men desto større er gevinsten for dem som våger å satse; unike boliger i et unikt prosjekt med vekt på fellesskap og bærekraft, en fantastisk plattform for å leve livet, for mennesker i ulike aldre.

I tillegg til å være en unik mulighet for beboerne vil Snekkergrenda kunne spille en rolle langt utover dette, ved å bidra i lokalmiljøet og ved å være et forbildeprosjekt for andre, kan vi være med på å skape positive endringer, sammen!

14. Jeg er redd for å komme inn i et miljø som er for annerledes og alternativt. Hva tenker dere for eksempel om vaksiner og lignende?

Vi lever i urolige tider og det er naturlig å bry seg om hva slags tanker et fellesskap preges av før man eventuelt blir del av det selv. Beboerguppa vår består av mennesker i ulike aldre, med mange ulike bakgrunner og forskjellige jobber.

I gruppa har vi blant annet to ingeniører, en jurist, en kunstner, en bioingeniør, noen pensjonister, ansatte i IKT-bransjen, en elektriker m.m. Det vi har til felles er et ønske om å leve på en mer bærekraftig måte og ta mer hensyn til dyr. Om vi skal definere en felles ikke-politisk verdiplattform, kan det kanskje kalles en grønn humanisme.

Beboerguppa tar ikke kollektivt stilling til hva vi skal mene om temaer som vaksiner. Vi regner dette som en privatsak, men går utfra at vi gjenspeiler vaksinasjonsgraden som ellers i samfunnet.

Det skal være rom for ulike meninger i Snekkergrenda, samtidig som vi ønsker at Snekkergrenda skal preges av åpenhet for kunnskap, rasjonell tenkning og generell tiltro til samfunn og forskning.

Lurer du på om du passer inn så kan du som gratis prøvemedlem være med på treff og møte de andre i gruppa. Slik kan du få trygghet på at Snekkergrenda vil bli et bra sted å bo for deg og dine før du tar en beslutning om å bli med videre i prosessen.

15. Hvorfor vil voksne folk bo i et bofellesskap? Jeg har ikke lyst å dele kjøkken og bad med andre utenfor kjernefamilien.

I et bofellesskap har alle sin egen fullt utstyrte private bolig med eget bad, kjøkken og så videre, i motsetning til et bokollektiv der man deler kjøkken og bad med andre.

I tillegg til sin egen private bolig har beboerne tilgang til et stort felleshus med mange ekstra fasiliteter, blant annet en stor spisesal til fest og arrangementer, verksted, vaskerom, kontorplasser, gjesteleiligheter, osv.

Du har privatliv i din egen bolig og oppsøker fellesarealene kun når du selv har lyst til å være sosial med andre.

Boligene i et bofellesskap er gjerne litt mindre enn vanlige boliger siden man ikke trenger å ha eget gjesterom for eksempel.

Du kan også velge selv om du vil ha egen vaskemaskin eller vil benytte deg av fellesvaskeriet.

Bofellesskap er en mer bærekraftig måte å leve på fordi man lett kan dele ressurser med andre. I et bofellesskap møter man naboene oftere enn i et vanlig nabolag. Når vi omgås andre, får vi følelsen av å høre til, og vi får økt livskvalitet.

16. Hvor mye vil felleskostnadene ligge på (per måned) på når bofellesskapet står ferdig?

Hvis vi velger borettslag som eierskapsform – som vil være mest naturlig – så vil fellesutgiftene typisk inneholde følgende:

• nedbetaling av fellesgjeld, inkludert renter
• vedlikeholdskostnader,
• kommunale avgifter,
• bygningsforsikring,
• strøm og vann i fellesarealene,
• snørydding,
• TV og internett, mm.

Det er veldig vanskelig å si noe om hvor mye dette skal være på dette tidspunktet. Men vi har en ambisjon om å produsere egen strøm med solceller, og holde i hvert fall strømkostnadene lavest mulig.

Det er også avhengig om vi bestemmer å kjøpe inn tjenester som vaktmester, vask, osv. Samt hvor stor fellesgjelden blir. Men vi forventer at felleskostnadene vil ligge på et nivå som ar sammenlignbar med andre borettslag.

Vi har gjort en grov beregning og kommet fram til disse estimerte beløpene for felleskostnadene:

• Leilighetene: rundt 2000 kroner per måned
• A-boligene: rundt 2500 kroner per måned
• B-boligene: rundt 3500 kroner per måned
• C-boligene: rundt 5750 kroner per måned
• Fellesgjeld er ikke inkludert i denne estimeringen

17. Hvilke boliger er ledige, og hvilke er reserverte?

Per 3. august 2022 er boligene markert i rødt reservert:

• Dersom det er større etterspørsel etter B-boliger, kan A-boliger omgjøres til B-boliger. Les mer om de forskjellige boligtypene i prospektet vårt.
• I bolig B2 kan det komme en liten kjeller, som i så fall fører til noe høyere pris enn det som står i prospektet